Vikinger

Vikinger

De var fryktet og beundret. Med dyktig sjømannskap røvet og handlet vikingene fra Amerika i vest til Persia i øst. Og hjemme drev viking-kvinnene både gården og forretninger.

Viking and viking ship near Drakkar.
Viking in norwegian nature

I 793 ble munkene på Lindisfarne på vestkysten av England angrepet av vikinger. Det blir regnet som starten på vikingtiden - og starten på fortellingen om vikinger som brutale overfallsmenn.  Men på reisen ut hadde de måtte ha med godt sjømannskap og kunnskap om navigering etter stjerner og kompass. De måtte også mestre kunsten å bygge båter som kunne frakte store mannskap og last over åpent hav i flere dager. På veien hjem hadde de med gull og gods, men også kunnskap og inspirasjon fra resten av verden. Noe ble direkte importert i form av slaver, munker og prester som var bokstavelig talt levende kunnskapsbærere. 

I skjul av ryktet som røvere var vikingene også dyktige handelsmenn. De hentet silke fra Persia og mynter fra Midt-Østen. Vikingenes handelsveier gikk helt til Bagdad via russiske elver og Kaspihavet, over åpent hav til Island og gjennom Gibraltarstredet til Middelhavet og Italia. Flere steder slo de seg ned, og vikingene hersket over Shetland, Orknøyene og Færøyene, Irland og etterhvert både Island og Grønland. Den nordlige delen av Frankrike, Normandie, har sitt navn etter nordmennene og vikingene. 

Hjemme ventet husfruen. Med beltet fullt av nøkler til gårdens mange hus og rom, var hun bedriftslederen på land. For at mennene skulle seile ut i verden, måtte de ha seil og da sto det kvinner bak. De store vikingskipene kunne ha seil på 100 kvadratmeter. Da måtte du ha 200 kilo ull fra rundt 2000 sauer - og hundrevis av arbeidstimer.  Vikingkvinnene sto friere enn kvinner ellers i Europa. De eide medgiften sin hele livet, hadde rett til arv og skilsmisse. Et av de viktigste funnene fra vikingtiden i Norge er funnet av det 22 meter lange Osebergskipet. Det lå i en gravrøys der to kvinner var gravlagt.

Viking king with his bishop, priests and life guard.

Norrøn mytologi og kristen tro

Vikingene trodde på sine norrøne guder. Etter døden kunne du havne flere steder. Dersom du døde i kamp, kom du til Valhall. Et sted med evig fest og krig. 

Den øverste guden hette Odin. Han fins fortsatt i det nordiske navnet på ukens midterste dag; onsdag. På gammelengelsk hette han Woden, som har blitt Wednesday. Og på tysk het det lenge Wodanstag, som nå har blitt Mittwoch. En kanskje like kjent viking-gud er Tor med hammeren, han som lager torden og lyn på himmelvelvingen. Han fins i nordiske torsdag, i engelske Thursday og tyske Donnerstag. 

På sine reiser - og herjinger - i Europa møtte vikingene den kristne troen. Kong Olav Haraldsson reiste i flere år rundt i Europa, helt til Palestina og Sør-Italia. Han ble døpt i 1013 i Rouen i Normandie i Frankrike.  Tilbake i Norge tok han over styringen og kristnet landet. I 1030 døde han i slaget ved Stiklestad. Det er regnet som slutten på vikingtiden.

Olav ble Olav den hellige. Kroppen hans ble gravd opp året etter han døde og levningene lagt i et skrin på høyalteret i Klemenskirken i Nidaros, byen som nå heter Trondheim. Dyrkelsen av hellig-Olav bredte seg over hele Nord-Europa, og det ble bygd St.Olav-kirker i hele Norden og rundt i Europa i byer som Novgorod, London og York. 

Nidaros ble også et pilegrimsmål. Og i Trondheim startet byggingen av Nidarosdomen over gravstedet til Olav den hellige.  Kirken er en av de største gotiske katedralen i Nord-Europa og Norges nasjonalhelligdom.

Viking ship. Photo: Steinar Engeland, unsplash

Våre reiser

Nord- og sørgåendeRundreisen

Bergen → Kirkenes → Bergen

Havila castor seen from Skageflå in the Geirangerfjord. Photo: Oclin
12 dager

NordgåendeKystreisen nordover

Bergen → Kirkenes

North cape
7 dager

SørgåendeKystreisen sørover

Kirkenes → Bergen

Reine in Lofoten. Photo credit: Marius Beck Dahle/Havila Kystruten
6 dager

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Få informasjon og tilbud fra Havila Kystruten.

Meld deg på