Over hundre år i kyst-trafikk

The steamer vesteraalen and the crew when they arrived Hammerfest after the first tour on the coastal route.
Nå går Havila Kystruten inn i den stolte tradisjonen på Norges mest berømte og historisk betydningsfulle kystrute.

Alt i 1838 stampet den første hjuldamperen mellom Trondheim og Tromsø. Den nye nasjonen Norge så det som en statlig oppgave å knytte landet sammen med dampskipsruter for post og passasjerer. På midten av 1800-tallet ble det endret til at ruten skulle trafikkeres med private selskaper som fikk statstilskudd, akkurat slik det er i dag.

Siden den gang har mange ulike rederier seilet på kystruta, og ruta har blitt både lengre og fått oftere avganger.

Raskere og bedre med ny teknologi

En milepæl var da kaptein og reder Richard With la ut på den første hurtigseilasen i 1893. Anbudsreglene hadde strenge krav om at det skulle gå fort, men Richard With lovet likevel å kutte tiden mye mer enn det staten krevde. I lang tid hadde han gjort detaljerte notater for strekningen som skulle seiles. I kombinasjon med datidens nye teknologi som mer nøyaktig kompass og styremaskin, kunne han seile også i mørket. Dermed kunne Richard With omtrent like lang tid på strekningen mellom Trondheim og Svolvær som man gjør i dag over 100 år senere.

Den nye og hurtige ruta langs kysten var født, og Richard With blir ofte kalt hurtigrutas far.

Captain and founder of the coastal route, Mr. Richard With. Photo from Hurtigrutemuseet Museum Nord

Den nye ruta ble en suksess, og det trengtes flere skip. Da kom også flere rederi inn i bildet, og på det meste var det fire ulike rederier som delte på å trafikkere kystruta. Gjennom årene ble også ruta forlenget, og fra 1908 gikk kystruta hele strekningen mellom Bergen og Kirkenes.

Kystruta har hatt over 60 ulike anløpssted. I dag er det 34 havner på verdens vakreste sjøreise. Les mer om dem her

The steamer Vesteraalen on its very first tour on the coastal route i 1893. Photo from Hurtigrutemuseet Museum Nord

I kystrutas over hundre år lange historie er det mange rederi som har seilt i tjeneste for befolkningen på norskekysten og etter hvert også de mange gjestene som vil oppleve den vakre kystreisen.

  • Vesteraalens Dampskipsselskab (fra 1893) (fusjonert inn i ODS 1987 (til OVDS)
  • Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) (fra 1894, solgte hurtigruteskipene til TFDS i 1979)
  • Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) (fra 1894, selskap og skip overtatt av TFDS 1988/1989)
  • Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSD) (fra 1919 til 1978)
  • Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) (fra 1945 til 1958)
  • Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) (fra 1988 til 1996) (opprinnelig Finmarkens Amtsrederi stiftet i 1916)
  • Ofotens Dampskibsselskab (ODS) (stiftet 1912) (fra 1936. siden endret navn flere ganger og er nå Hurtigruten AS)
  • Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) (opprinnelig Troms Amts Dampskipsselskap) (fra 1979 ved at skipene til Bergenske ble kjøpt. Innfusjonert i OVDS fra 2006)
  • Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab, OVDS (etablert ved fusjon av VDS og ODS, med ODS som det overtagende selskap som samtidig skiftet navn)
  • Hurtigruten Group ASA (etablert ved fusjon av TFDS og OVDS, med OVDS som det overtagende selskap som samtidig skiftet navn 1. mars2006)
  • Hurtigruten ASA (endret selskapsnavn, 26. april 2007)
  • Havila Kystruten AS og Hurtigruten AS  (fra 1. januar 2021)

(Kilde: Wikipedia.org)